Filter

Av og til skulle jeg ønske jeg hadde baller til å blogge like ufiltrert som personen jeg stort sett er i virkeligheten. Dessverre forstår selv jeg hvor stort og skummelt vårt kjære internett er, så jeg lar stort sett være. Også ville nok mamma sitti hjemme i Larvik og vridd seg i skam, og det vil jeg jo ikke ha noe av. Det får holde med at vennene mine må hanskes med den ufiltrerte personen ukentlig, for dem som er så heldig at de ser meg så ofte.

Vi har blitt så jækla hverdagslige alle mann. For et par uker siden dro Jenny og Therese meg med på bingo. BINGO, dere. På Ensjø. Med de gamle damene på over 80! Og jeg elsker det.

Dette er altså slik livet mitt ser ut: Jeg jobber, og stortrives heldigvis med både jobb og kollegaer, spiller bingo når tiden strekker til, turner (ja, shit. Har begynt på turn i en alder av 26, og strekt både det ene og det andre siden oppstart etter jul) en gang i uka, strikker meg gjennom høsten og vinteren, og øl er lagt til helgene, hvilket leveren min nok er særs fornøyd med.

Ellers er jeg like gal i hodet som jeg alltid har vært, men har med alderen slått meg mer til ro med at jeg bare er sånn, og orker ikke å bry meg så mye med det lengre. Løser det heller med å fortelle folk at jeg er gal, og underholde vennene mine med blemmene jeg går på. Også har jeg nesten slått av filteret mitt helt. Et par år til nå, så kommer jeg til å bli en av de mest uspiselige personene som finnes. Jeg lover.

Jo. Også har jeg funnet ut at jeg er emosjonelt retardert, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.


Blogg ut.

Stargate.

Jeg er ikke veldig fin på det når det kommer til utesteder, og det er heldigvis ikke vennene mine heller. På fredag var vi en gjeng som endte opp på Stargate. Det skjer egentlig veldig sjeldent at vi stikker dit i helgene, det er ofte andre plasser folk vil istedenfor. Men det ble gjort et unntak i helga. Hurra for det!

Stargate er. Vel. En pub. Eller bar. Eller, vet du? Kall det hva du vil. (For eksempel alkisbula på Grønland). Hvorfor liker vi egentlig Stargate? Jo; de har billig øl og jukeboks, også sånn halvveis kjenner vi en del av de som jobber der. Sistnevnte skulle vel nesten bare mangle etter alle besøkene vi har hatt der, jeg for min del hovedsaklig de siste 2,5 årene eller så.

Man møter alltid en skokk med rare mennesker der. Stedet har høy underholdningsverdi. En gang var det blant annet en mann utenfor med avbitertang. Nå på fredag, var det en kar der som forelska seg i Jenny (min eks). Jeg og han hadde en samtale som gikk noe som dette:

Jeg: "Hun er skeiv altså."
Mannen: "Neinei, det tror jeg ikke noe på!"
Jeg: "Altså, jeg mener det. Hun liker jenter."
Mannen: "Neinei."
Jeg: "Ehm, jo. Hun er eksen min."
Mannen: "Haha, det tror jeg ikke noe på."
Jeg: "Er jeg ikke pen nok til å være eksen hennes, liksom?"

Litt snurt jeg da. Haha. Shit. Glemte forresten å nevne at det er et eller annet funky med ølen på Stargate. Elsker plassen altså, men jeg blir aldri så fyllesjuk som etter jeg har vært der, med mindre jeg har drukket Morgan eller Jäger. Og jeg drikker aldri noe annet enn øl der. Lørdagen var intet unntak. Jeg spøy ikke bare én, men to ganger. Jeg hadde vært utendørs etter første rundt, og andre gangen var det bare såvidt jeg kom innafor døra her hjemme før det braka løs igjen. Fysj og fy.


Blogg ut.

Fyllemeldinger.

Vi har alle gjort det ved en eller annen anledning. Sendt unna en melding på fylla som virket ufattelig logisk og lur der og da. Og vi har nok alle også lest igjennom meldingslogger dagen etterpå og innsett at, hei, det der var ikke like lurt i dag. Jeg gjorde dette sist på fredag. På jobb på lørdag skrøyt jeg høylytt til Kine om hvor ufattelig flink jeg var både til å skrive riktig, og til å være grammatisk korrekt i meldingene jeg sender avgårde i fylla. Men som dere vet; det går troll i ord.

Den første meldingen jeg sendte unna, gikk smertefritt. Men man burde vel kanskje ikke forvente annet når hele meldingens innhold var "Schizo." Mottakeren forsto dessverre ikke at det var meg selv og ikke henne jeg siktet til før jeg fortalte dette dagen etter.

Jeg velger å hoppe over de meldingene jeg sendte unna med korrekt innhold, de er jo ikke særlig morsomme. Og det var forresten dem jeg satt og leste mens jeg fortalte Kine hvor flink jeg var. Jeg ble rimelig lang i trynet da jeg kom til denne meldinga: "Til tross for full er du den eneste jeg har behov for 0 ptatd til". Den var jo igrunn ikke sånn veldig ille. Om jeg ikke var lang i trynet allerede, ble jeg det i alle fall da jeg så hva jeg hadde sendt to minutter senere: "Vet forresten ikke jva postaddrekke er. Trolig leilighetd nrm o mm9 ellerno".

Hvorfor jeg pratet om postadresse og leilighetsnummer er det ingen som vet. Jeg tror jeg gjorde en riktig vurdering av sinnstilstanden min tidligere denne kvelden da jeg kalte meg selv schizo.


Blogg ut.

B for bachelor.

Hurra! Jeg fikk B på bacheloroppgaven, også sto jeg jaggu på muntligeksamen i tillegg. Sendte riktignok B-en ned til en C, men det får være greit. Og det måtte jo feires, og dette tenkte jeg at jeg skulle gjøre med gode venner og øl på bingo på Blå i går. Dessverre var vi seint ute, og lokalet var fult da vi kom, så da dro vi heller på Ryes for å trøstepilse, sånn siden det ikke ble den feiringspilsen vi hadde planlagt. 3 øl for 100 spenn er ikke til å kimse av.

Jeg hadde lovet å sende Jenny hjem i rimelig tid (rundt midnatt), for hun skulle nemlig på jobb klokka sju til morran i dag. Ei annen venninne var kanskje ikke helt med på denne planen etter hun hadde drukket et par øl, for idét jeg hadde overtalt Jenny om at det var på tide å dra hjem, kjøpte hun en delepils til Jenny. For en gjøk. Haha. Neida. Eller joda. Jeg var litt irritert, men smiler og ler i dag.

For å gni det litt inn, sendte jeg dette bildet til mine to søte venninner som var tidlig på jobb i dag:

Blogg ut.

Busstur, del 1.

Det er helt forbanna utrolig at jeg hverken har skrevet om buss- eller taxiturene mine på nattestid før nå. Men nå er det faktisk på tide å begynne med å dele dem, selv om mange trolig har hørt historiene muntlig ved flere anledninger før, men det driter jeg i.

Jeg vil nå ta dere med tilbake noen år. Husker ikke helt hvor langt tilbake i tid, men dere som bor/har bodd i Oslo i noen år, vet vel kanskje sånn omtrent når Ruter begynte å sette inn nattbusser, blant annet for 18-trikken i mitt tilfelle. På dette tidspunktet var jeg heller lite kjent rundt om i Oslo, men om ikke annet klarte jeg å skjønne hvor i sentrum bussen gikk fra. Jeg bodde et herlig sted mellom Bislett og Adamstuen, og skulle i den anledning gå av på holdeplassen ved Stensgata.

Det hadde seg slik at formen var fin, og med det kom også Jon Blund for å si hei, så jeg tok meg, helt uten intensjon om det, en liten lur på bussen. Jeg våknet da et par gutter spurte om jeg skulle være med å finne noe mat. (Det er i alle fall slik jeg husker det). "Hva fader skal jeg med mat, jeg skal jo hjem!" tenkte jeg, men ga nok ikke mer fra meg enn et surt "nei!", før jeg føyk (eventuelt snubla meg) ut av bussen. Jeg visste at bussens endestopp var Kringsjå, men utover det visste jeg ingen verdens ting om denne plassen. Jeg hadde hørt navnet før, for jeg gikk i klasse med noen som bodde på studenthyblene der.

Heldigvis hadde jeg et snev av fornuft igjen, så jeg begynte å gå tilbake den eneste veien bussen kunne ha kommet fra. Til denne dag husker jeg fortsatt at det er et busstopp på vei opp til Sognsvann som heter "Kongleveien", for dette hadde jeg klart å finne frem til ved hjelp av min gamle Nokia N95 (hvis jeg husker riktig). Med denne natta som førsteinntrykk av området, er det ikke rart at det tok meg flere år før jeg, med vilje, tok turen dit igjen.


Blogg ut.

Nattmat, del 2.

Jeg har fått en ny hang-up på nattmatfronten. I våres var jeg nemlig en tur hos Talla og Silje, og der fikk jeg servert supergode minivårruller. Hver gang jeg har vært på butikken etter dette, har jeg lett og lett etter disse nydelige små tingene, uten hell. Hellet snudde heldigvis en vakker dag da jeg var i Sverige med storesøs, og jeg gikk til storinnkjøp. (Eller egentlig så gjorde jeg ikke det, for det er veldig begrenset hva det er plass til i den lille fryseren min).

Jeg har funnet ut at vårruller er veldig kjapt og enkelt å spise sånn på nattestid når en ikke er helt edru. Jeg har også funnet ut at det ikke er veldig lurt å spise dette på senga. Tror det var første gangen jeg gjorde dette at jeg våknet med senga full av sweet chili saus, og tallerkenen sittende fast i dyna. Kan vel nevne at det også lå et par våruller på gulvet ved siden av senga. Dere har kanskje ikke tenkt over det, men sweet chili sausen er sykt klissete.

Siden jeg aldri lærer, spiste jeg vårruller på senga igjen for et par uker siden. Eller, noe hadde jeg lært, for jeg stekte ikke like mange som gangen før, så jeg klarte i det minste å spise opp. Men ikke uten gris. Stakar dyna mi, som blir ismurt sweet chili saus til stadighet.


Blogg ut.

Blackout.

Av og til (les særs ofte) har det seg sånn at jeg har en del svarte hull etter en kveld med øl. Vanligvis er det bare noen få, og stort sett husker jeg mesteparten av kvelden. Det er i alle fall det jeg tror selv, fram til venninner forteller meg hva som egentlig skjedde kvelden før. Generelt eier jeg ikke hukommelse, og hvorfor jeg ikke eier det, har jeg rett og slett glemt!

Hendelsen jeg skal fram til i dette innlegget, forekom forrige onsdag. Linno og jeg skulle drikke et par øl og spille brettspill, sannsynligvis i mangel på noe bedre å ta oss til. (Til tross for at Oslo er en litt stor by, er det sykt lite å ta seg til her foruten å drikke øl, helt seriøst!) Siden Linno er litt nerd, og jeg sier dette i beste mening, måtte hun sjekke facebook. Noe så kjekt! For vips fant hun ut at Kaizers skulle spille gratiskonsert på Blå nettopp denne dagen! Yay for det!

Vi somla oss ned til byen, stakkars Linn måtte vente på oss fordi vi var så treige (måtte jo tross alt lufte Oliver først, også måtte vi spille bare litt til), og trasket bort til Blå. Dette husker jeg. Vi sto i kø ganske lenge, og etter å ha vist leg, fikk vi lov til å komme inn på uteserveringsdelen av Blå. Der kjøpte jeg ei runde med øl. Da de var ferdigrigga innendørs, fikk vi komme inn også. So far, so good! Linno banet vei helt fram til scenen til stor glede. Etter hvert, usikker på tidsperspektivet (det er her hukommelsen begynner å svikte meg litt), begynte de å spille. "Hjerteknuser". Resten av konserten vet jeg heller lite om. Jeg husker Linno filma, og oppdaget dagen etterpå at Linn hadde tatt bilder med telefonen min, for hun var tom for strøm på sin. Også husker jeg at jeg i alle fall kjøpte én øl til der inne.

Det neste jeg husker var at Jenny og Therese plutselig var der. Hadde ikke forventa det, siden de skulle på kino og greier. Tror det var omtrent på dette øyeblikket blackouten slo inn for fult. Tipper klokka var seinest halv tolv. Vi var hjemme i firetiden en gang tror jeg, jeg hadde i alle fall sendt avgårde en melding på denne tiden. I mellomtiden vet jeg at vi var på Stargate, for jeg husker at Linno og jeg ikke fant noen av sangene vi ville høre på jukeboksen (jukeboksen har masse farger og sterkt lys, så det er sikkert derfor jeg husker den). Også husker jeg at Linn sa til meg at jeg skulle komme meg hjem fordi jeg var så full, men jeg var tydeligvis ikke interessert. Den siste konkrete tingen jeg husker fra vi var ute, var at jeg var på do. Lurer på om jeg enten snubla der inne, eller så kan det hende jeg traff doen i stor fart da jeg skulle sette meg, for det må jo være en eller annen logisk forklaring på hvorfor jeg husker nettopp denne dovisitten. Kanskje jeg datt av doskåla da jeg skulle sette meg?.. Hvem vet.

Så alt i alt vil jeg kalle dette en vellykket kveld. Sånn utenom alt jeg har blitt fortalt i ettertid. Linno og jeg hadde visst tatt en masse snarveier da vi skulle på Stargate, og hoppa over de fleste gjerdene som eksisterer i de østlige delene av sentrum. Jeg hadde sånn omtrent ti blåmerker rundt omkring dagen etterpå, også var jeg støl i armene. Om jeg skal tro Linno hadde jeg visst kava rundt i en eller annen grøftekant også. Jeg er virkelig et sjarmtroll!



Blogg ut.