Blåveis.

Vi hadde julebord med jobben i går. Det var særs hyggelig. Da jeg møtte beboeren, hadde han oppheng på at jeg skulle jobbe på mandag og tirsdag. Veldig søtt. Også passet han støtt på at jeg fortsatt satt der. Fine han! Etter vi hadde spist og slikt, stakk vi videre til Elisabeth. Særs hyggelig. Men etter en liten stund, fikk jeg akutt kjærestesavn, som den tøffelen jeg er, så jeg fant ut at jeg ville stikke hjem for å henge med Jenny og folket i stedet.

Jenny og jeg kom oss aldri ut. Mest fordi jeg blei klikk-i-vinkel-Pern. Så vi krangla en god del, før vi fant ut at det var en mye bedre idé å bare pule. Så det gjorde vi. Etter vi hadde surra med det en god stund ble vi sultne, så vi gikk på nakentokt for å stjele den kalde pizzaen til Suzanne og Kristin. Mens vi fylte pizzaen med kebabdressing og chiliketchup, hørte vi at Suzanne og Kristin var på vei inn døra, så da løp vi inn på soverommet igjen og kastet oss under dyna. Vi var jo tross alt nakne.

Jeg tror Suzanne synes det var litt i overkant at vi fortsatt holdt på med å pule, men det gjorde vi jo ikke. Kristin fikk det for seg at det var ålreit å ligge og kave på soveromsgulvet mitt, så det gjorde hun en god stund, før hun konkluderte med at det var mye morsommere å hoppe i senga mi. Tror hun nesten var enda mer full enn meg. Og jeg synes egentlig ikke det var noe særlig at hun absolutt skulle henge inne på rommet mitt, for jeg ville jo pule mer. Det ville ikke Jenny. Men dere veit: vil du ikke, så må du. :p

Da Kristin, etter langt om lenge og lenger enn langt, gikk ut av rommet var jeg veldig fornøyd. Fordi jeg var helt klar for å kaste meg over Jenny igjen, løp jeg bort til døra for å låse den sånn at Kristin ikke kunne komme inn igjen. Men Kristin hadde egne planer, og ombestemte seg svært fort. Så mens jeg var på vei til døra for å låse den, naken sådan, åpnet Kristin den igjen for å besøke oss mer. Jækla uflaks. Jeg skvatt noe veldig, og tror kanskje jeg løp de siste skrittene for å smelle døra igjen, med øyet, tydeligvis. Kristin lo som bare det, og påpekte at jeg var fin naken. Jeg for min del ble latterlig flau, og ikke minst brydd. Døra ble låst, og vi fant ut at jeg hadde smelt øyet hardt mot døra, for jeg hadde allerede blitt hoven. Og i dag har det mange forskjellige farger og er fortsatt hovent. Nedtur.

Ser nesten ut som jeg har sminka meg,
men det har jeg ikke.

Greit hoven.

Men jeg fikk pula mer da. Dessverre sovna jeg før vi var ferdige. Igjen. Urutinert. Og Jenny ble rimelig grinete. Det hadde jeg også blitt hvis hun hadde sovnet rett før jeg kom.

Klepto-Jenny

Sånn helt først; jeg har fått kjæreste, og hun er skikkelig fin! Også heter hun Jenny, og det er jo et særs koselig navn skulle jeg mene.

Hun har tidligere fortalt meg at hun har en greie med å stjele sykler når hun er full, og gjerne to om gangen, sånn når hun først er i gang. Det lever forresten helt opp til årets ordtak (skal man gjørra no får man gjørra det skikkelig)! På lørdag fikk jeg erfare at det ikke bare er sykler hun stjeler når hun er full. (Nå innså jeg at jeg ikke kan legge ut detaljer om hvor jeg bor, eller hvor vi gikk på lørdag, for hei, vi gjorde jo faktisk noe ulovlig, gah! Flaks at ingen leser bloggen min uansett)!

Tipper det er nå jeg må gjøre et forsøk på å hente meg inn igjen. Hender jeg blir litt ivrig når jeg skriver, dere vet, sånn jeg av og til blir når jeg lager mat også, og så sporer jeg litt av. Fort gjort! Uansett! Stoler. Det var stoler jeg skulle fram til. Stoler (et godt hjelpemiddel for å ikke spore av, er å stadig minne seg selv på hva det var man skulle fram til). Av typen hvite klappstoler som man gjerne bruker utendørs. Og også disse stolene sto utendørs, tilsynelatende lenket fast med kjetting. Men da Jenny sjekket om de faktisk var lenket fast, viste det seg at de ikke var det, og da blei hun jo litt ivrig da. (Skal ikke påstå at jeg er noe bedre selv, søs og jeg stjal jo skjerfet til Henrik Thodesen på byen for et års tid siden). Så vi slang med oss en stol under hver arm, og trasket oss hjem. Så nå slipper folk å sitte på gulvet når det er vors hjemme, og det setter de jo sikkert pris på! (Dette rammer sjeldent meg, da jeg har fast plass i sofaen, det er jo tross alt min sofa, sant)!

Ellers er jeg dårlig på å blogge om dagen. Alkoholmessig har jeg hatt en litt downperiode den siste tiden. Med det mener jeg ikke at alkoholinntaket nødvendigvis har vært lavt eller fraværende, men heller at jeg stort sett har blitt veldig full og veldig trøtt, og da er det sjeldent jeg finner på noe spektakulært som det er verdt å blogge om. Også har det egentlig ikke skjedd noe utenom det vanlige. Ikke som jeg kan komme på i alle fall. Men nå er det masse som skjer fremover, av sånne planlagte ting (jeg dør egentlig helt av det, for jeg hater jo planer), så det kan jo hende det endrer seg. Kanskje har jeg noen artige kolleger som jeg finner ut at jeg skal imponere ved å være teit, eller så kan det jo alltids hende at jeg skyter noen med kruttpistolen min på cowboyfest neste helg. Until then...


Blogg ut!

Indirekte selvskading.

På fredag hadde kona og Rikke vors. Det har seg sånn at Rikke og jeg (og litt Anne) har blitt maks uvenner. Ting ble latterlig komplisert på et tidspunkt der, og jeg hadde verken sett eller pratet med Rikke på over en mnd (det er rekord, så jeg klapper meg selv på skuldra). Forrige gang de hadde vors, stakk jeg heller hjem til Larvik. Dessuten var jeg jo ikke invitert. Men uansett. Nå på fredag, ble jeg, etter mye om og men, invitert. Men fordi ting har blitt så latterlig komplisert, og vi begge har bedt hverandre om å ikke kontakte den andre personen igjen (ja, vi er litt dramatiske), har det ikke vært barebare å skulle være på samme plass. Sinnssykt uflaks for meg at hun skulle flytte inn hos Thess, men skitt skjer.

Sånn siden det var evigheter siden jeg hadde sett henne, og jeg grua meg noe veldig, konkluderte Carina, Linno og jeg med at vi kunne ta et par pils hos meg først, og så hente Jenny etterpå når hun var ferdig på jobb. Vi dro med oss Ragnhild også, og det er sjeldent feil. Vi syntes det hele var en super idé, og et bra kompromiss, men tror ikke alle var like enige i det. Igjen, skitt skjer. Vi koste oss i alle fall masse med kortspill og øl her hjemme hos meg.

Egentlig var hele poenget med planen vår, at hvis vi gjorde det på vår måte, og henta Jenny, fikk vi med oss henne også ut i stedet for at hun skulle henge på lønningspils hele kvelden. Meeeen, igjen, skitt skjer. Jenny fikk nemlig litt lesbeangst da vi troppa opp 5 lesber og en hetero (prater naturligvis om meg selv) på jobben hennes, så hun blei igjen der da vi andre stakk til Thess og Rikke.

Innen denne tid, hadde jeg rukket å bli en smule bedugget, og humøret var på topp! Fordi jeg tidligere har fått beskjed av Rikke om å late som jeg ikke kjenner henne, og fordi jeg er en lydig jævel, tenkte jeg at jeg fikk introdusere meg da jeg kom dit. And so I did. Eridrer at hun så litt rart på meg. Jeg lo godt for meg selv, og gjør igrunn det fortsatt. Dere vet, de små gledene i livet!

Det kan kanskje være at jeg har en fortid som består av mye bæsjing på leggen når det kommer til litt forskjellige mennesker, alt ettersom hva man legger i ting, og alt ettersom hvordan folk oppfatter meg. Men uansett. La oss si at jeg har bæsja en del på leggen de siste månedene, og at jeg av og til har følt at jeg har stått med dritt til oppunder nesa. Poenget mitt var at det hadde seg sånn at flere av disse menneskene var samlet denne fredagskvelden. Uten at jeg har noen som helst formening om hvorfor jeg plutselig fikk det for meg at Lubisney skulle få lov til å klappe til meg, klarte jeg i alle fall å overtale henne til det (hun var kjempefull, og ikke spesielt vanskelig å be). Hun slo. Det smalt skikkelig. Og det svei. Og jeg tipper flere kunne godte seg litt over at jeg fikk en på trynet, og tenkte for seg selv at: "shit, det fortjente hun faenmeg!" (Og det gjorde jeg helt sikkert også).

Etter dette slaget, skulle man kanskje tro at jeg var ferdig med indirekte selvskading. Den gang ei. Da vi var på byen, fikk jeg det nemlig for meg at jeg ikke hadde lidd nok. Aner ikke hva som framprovoserte det, eller i hvilken rekkefølge ting skjedde, men uansett. Kona laga sugemerke på meg, det gjorde forresten jævla vondt. Tviler sterkt på at jeg ba henne om å gjøre det. Men tipper jeg ble inspirert, med tanke på at jeg ba Ragnhild om å gjøre det samme like etterpå. Så her sitter jeg da. Det er tirsdag, og halsen min ser fortsatt voldtatt ut. Og jeg er i praksis om dagen. På NAV. Hvor jeg ikke får lov til å gå med lue, og hvor jeg nå må gå med skjerf. Egentlig vil jeg gå med Palestinaskjerfet mitt, men tipper det ville blitt dårlig mottatt. Uflaks!

Så, dagens reminder to self; Selv om ting kanskje virker som en god idé der og da, gjerne etter et par øl (for mye), betyr det ikke at det var like lurt når man er edru igjen.

-Pern-

50årslag med 70-talls discotema.

Herrefreden for en overskrift! (Jeg beklager så meget om jeg har bommet på orddelinga eller ordsammenslåinga der, men jeg ble faktisk litt paff her jeg sitter). Men jo, poenget var at på lørdag er jeg invitert i 50årslag til tanta mi i Sandefjord. (Resten av familien er naturligvis også invitert, tipper jeg ikke hadde turt å dra dit aleine). Og videre var poenget at temaet for bursdagsfesten er 70-tallsdisco. Men det sa vel kanskje seg selv? Mulig jeg undervurderer intellektet til dem som skulle finne på å lese denne lusne bloggen, i såfall beklager jeg så meget.

Fordi jeg bare er 23 år gammel (eller 5 og trekvart om du vil), var jeg ikke engang påtenkt på 70-tallet. Dermed har jeg naturligvis ingen antrekk fra dette tiåret. Heller ei kjenner jeg noen supersamlere som kanskje kunne funnet på å sitte på tidenes antrekk, alle vennene mine er nemlig sånn omtrentlig på min alder, og det gjør jo det hele litt vanskelig. Så, i dag stakk Pia (søstra mi) og jeg til byen for å finne festklær. (Maiken, en av mine andre søstre, og Jørgen hang seg også på etter hvert).

Egentlig hadde jeg store planer om å kle meg som punker denne kvelden, for de levde visst på 70-tallet også, men da jeg leste invitasjonen igjen, forsto jeg det ikke kom til å funke, for det skulle jo tross alt være disco. Bummer! Så da tok vi turen til UFF-butikken i Storgata. (Egentlig var vi på den i Pilestredet først, men det er ikke så viktig). Veit dere? Om dere noen gang skulle være på jakt etter antrekk, er UFF-butikkene plassen. Eller om dere bare liker litt annerledes klær. Tror Pia konkluderte med at hun skulle bli stamkunde. (Jeg for min del foretrekker fortsatt herreavdelingen på Cubus og vandalsluene).

Vi endte opp med kjoler alle tre. Fantastiske kjoler faktisk! Pia med denne:

Og jeg med denne:

Så nå blir det fest!

Grønne fingre.

For rimelig lenge siden, husker ikke helt hvor lenge, men det var i alle fall sist jeg var på IKEA med Rønnaug. Hmm. Det kan ha vært i påska, men kan ikke si dette for sikkert. Uansett! Da vi var der, kjøpte jeg meg to Orkideer, som jeg tok livet av ganske umiddelbart. En eller annen gang i våres, konkluderte jeg med at jeg skulle prøve å få liv i den igjen, etter en lang karriere hvor jeg har drept både egne og mammas blomster. Første del av prosjektet gikk ut på å finne ut hvordan i huleste orkideer skal vannes.

Etter å ha lest meg opp på dette, startet jeg prosjektet. Til tross for min måned på Bømlo, hvor mine kjære blomster ikke fikk noe vann i det hele tatt, er de nå fulle av blomster. (Anette kan forresten gå god for at blomstene var så godt som døde tidligere, sånn hvis dere ikke skulle tro på meg).

Men uansett! Her er resultatet av jevn og trutt vanning:

The Runaways!

Thess ville også bli en slik blogger, så nå har vi gått sammen for å mekke blogg. Usikker på hvordan framtiden til denne bloggen kommer til å bli seende ut, tar det egentlig bare som det kommer. Men slapp av og pust ut, for den skal ikke legges ned. Kan bare hende det kommer til å bli enda mindre aktivitet her. (Jepp, det er faktisk mulig)!

Uansett. Sjekk ut bloggen til Thess og meg HER.

Sånn ellers er jeg i Trondheim nå. I går var vi på minikonsert like borti gata fra der Aug bor. Malene var også med. Eller, det var vel kanskje hun som dro oss med dit, om jeg skal være helt korrekt. Det er et kjent fenomen at jeg synes dokø er kjedelig, og at det kan bli noe kleint, så for å gjøre ventetiden mer interessant i går, startet jeg opp en diskusjon med to av jentene i køen. Problemstillingen var hvorvidt det er eklest når gutter ikke vasker seg på hendene etter å ha vært på do, eller om det er eklest når jenter ikke gjør det.

Kan jo også nevne at hun ene jeg fikk med i diskusjonen var utestedets kanskje eneste skeive jente der utenom Rønnaug, Lise og meg, og jeg er jo tross alt hetero. Men ja. Det som var artig, var at hun faktisk kom bort til oss litt seinere på kvelden for å fortsette diskusjonen, og høre hva mine folk syntes om saken. Det er win! Hah!

Og helt på tampen. Jeg synes helt klart det er eklere når gutter ikke vasker hendene. De tar seg tross alt rett på tissen. Jenter har i det minste papir imellom tissen og hånda... Nå skal jeg faktisk spørre et av de kleineste spørsmålene jeg vet om når det kommer til bloggverdenen: hva mener du?

Legevakta

Etter å ha sett min søster i en hissig rolle i West Side Story på lørdag (elsk!), tok jeg noen øl med Marte, før jeg stakk ned til byen for å møte noen andre venner. Rikke ville ikke hilse på meg, vi var visst ikke på talefot den dagen. I alle fall ikke fram til hun hadde vært på en luftetur med Thess. Da de kom inn igjen skulle hun absolutt ha meg med å danse. Jeg liker ikke å danse. Eller, jeg liker bare å danse aleine, er vel mer korrekt. (Jeg danser nemlig i dobbelttakt, og det er svært få som klarer å henge med, ikke alltid jeg henger med selv en gang, så jeg er ikke helt laget for å danse med andre enn meg selv og Skybert).

Men i alle fall, hun fikk til slutt dratt meg ned på dansegulvet. (Jepp, hun måtte bruke makt). Jeg danset litt, sto der litt utilpass, danset bittelitt mer, og følte meg enda mer utilpass. Jeg følte meg på dette tidspunktet ferdig med å danse, men det gjorde ikke Rikke, som hadde klart å rote seg opp på en kant som er litt høyere enn resten av dansegulvet. På vei ned derfra, for å overfalle meg, og tvinge meg til å danse litt mer, landa hun i overtråkk. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde da hun plutselig falt rett i armene mine. (Hah, tenk hvis jeg ikke hadde stått der da, det ville sett passe dumt ut skulle jeg mene)! Men uansett, det gjorde visst vondt, og hun ble ganske fra seg av smerte. Jeg oppfordret henne til å legge litt vekt på ankelen så den ikke skulle stivne. Det blei ikke særlig godt mottatt da...

Sånn siden jeg har spilt håndball i mange år (og for mange år siden, jeg er nemlig ingen Kari Jaquesson-dame), koblet jeg at det sikkert var lurt å legge is på ankelen. Sååå, jeg strenet meg igjennom et alt for trangt lokale, bort til baren, og ba om en pose is. Snakk om helt i nød da! (Er det nå jeg skal nevne at jeg fortsatt var øltørst, og at bartenderen så litt rart på meg etter jeg hadde fått posen med is, og jeg ba om en øl også)? Uansett, det er viktig å prioritere! (Og jeg kommer tilbake til den ølen senere i innlegget).

Jeg fikk i alle fall lirka meg igjennom lokalet igjen, med øl og is, og fikk lagt isen på ankelen til Rikke mens jeg tok en slurk i ny og ne. Naturligvis ville Rikke ut fra lokalet etter ganske kort tid. (Så sjukt typisk)! På mystisk vis, klarte jeg å få henne ut derfra. Tror hun nesten kvelte meg et par ganger på veien. Da vi kom til trappa ut, satte jeg fra meg resten av ølen på bordet der. Så satt vi ute en god stund, før Rikke konkluderte med at hun ville på legevakta. Jeg tenkte fortsatt at hun var ganske pinglete, men gikk allikevel inn igjen for å hente jakka mi. På veien inn oppdaget jeg at ølen min fortsatt sto der jeg satt den fra meg, så jeg drakk resten på veien. (Igjen, prioriteringer). Og ikke minst flaks!

Plutselig fant vi Julia, som kom på den gode ideen at vi kunne bære Rikke bort til taxikøen. And so we did. Vi fikk slengt oss inn i en taxi, og stakk til legevakta. Jeg lurer forresten på om jeg skal begynne å si drosje i stedet for taxi. Hmm. Uansett. Da vi skulle gå inn på legevakta, tenkte jeg at Rikke kunne hoppe opp på ryggen min, det gjorde hun også etter jeg hadde sagt det, men da hun tok sats, var jeg ikke forberedt, og vi gikk rett i gulvet begge to. Mannen på innsiden så litt dumt på oss, og pekte bort på rullestolene som sto rett innenfor døra.

Vi fikk en kølapp, og fikk kava oss bort til benkene og satt oss ned. Rikke hadde vondt, og klaga av og til skikkelig mye. Men jeg tipper jeg kanskje hadde vært enda mer sytete enn det hun var, og dere må jo huske at jeg tenkte at hun var hypokonder, og at det bare var et lite overtråkk. Uansett, etter litt tid maste hun om smertestillende. Jeg turte ikke å spørre de som jobba der om det, fordi jeg synes sånt er sjukt kleint. Ispose ville hun også ha. Det klarte jeg faktisk å få fiksa. Smertestillende også forresten. Apoteket ved siden av legevakta er jo tross alt døgnåpent, så jeg gikk dit og kjøpte ibux. Jeg sa et eller annet teit til de to som var på jobb der inne, ble flau, og gikk tilbake på legevakta.

Fordi jeg hadde sagt masse teit til folka på apoteket, var det rimelig flaut da jeg måtte tilbake dit for å kjøpe nesespray, men jeg overlevde. Bare så dere vet det, er Rikke avhengig av nesespray. Også fikk jeg kompis (en gutt vi møtte der som fikk beskjed om at han hadde knekt nesa, så han fikk ikke lov til å stikke før legen hadde sett på nesa hans), til å fikse en ispose til da Rikke ville ha enda en. (Ikke sant hun er kravstor)? Og da har jeg enda ikke fortalt at hun også først ville ha en Solo, og så litt senere ville ha biler.

Da hun endelig ble ropt inn, ble vi slengt ned i en gang. Det var et par forheng der som folk satt bak, og jaggu satt ikke kompis bak det nærmeste. Snakk om flaks! Etter en god stund, kom det en lege inn for å se på nesa hans. Og gjett hva? Den var ikke knekt! Haha! Og stakkars kompis som bare ville ta med seg Mc'ern posen sin hjem hele natta, men som ikke fikk lov.

Dette er Rikke og Kompis.

(Om noen kjenner han, så setter jeg stor pris på om dere sier ifra, jeg vil nemlig finne han igjen).

Legger inn et bilde til jeg. Litt lettere å se hvordan han ser ut på dette bildet. Men ja, si ifra da!

Vi venta lenge i gangen. Plutselig utbryter Rikke noe litt upassende som jeg ikke får lov til å gjengi, (Rikke hadde på dette tidspunktet fått 4 ibux), og jeg og kompis ser litt rart på hverandre. Kompis trodde forresten at Rikke og jeg var kjærester. Det trodde en annen mann vi møtte på venterommet også. Gjett om de tok feil da!

Etter lang tid kom det en dame for å sjekke ut ankelen til Rikke. Hun klemte på den, og dette ble svært dårlig mottatt, for det gjorde nemlig vondt. Dama konkluderte med at Rikke skulle ta røntgen. Også påpekte hun også at ankelen ikke var spesielt hoven. Sikkert fordi jeg var så flink og fiksa is til den hele tiden.

Fordi Rikke skulle ta røntgen, fikk vi et nytt rom å vente i. De tok bilde, jeg hørte et rop, og Rikke kom ut og fortalte at hun hata han mannen, han hadde nemlig vridd på ankelen hennes. Rimelig ufint. Etter litt tid havna vi i en ny gang, og møtte ei ny dame. Hun var søt. Hun satt der med en skinne, og fortalte Rikke at hun hadde strekt et leddbånd. Så nå må Rikke gå med skinne i 4 uker! Haha!

Rikke rappa med krykkene (okei da, hun spurte om hun fikk lov til å låne de), og vi fant oss en drosje og kjørte hjem til Rikke. Av en eller annen tåpelig grunn hoppet jeg også ut av drosja der, så jeg måtte gå hjem, men det tok bare sånn 13 minutter eller noe. Det var nesten like klønete som grunnen til at vi havna på legevakta i utgangspunktet. Jeg var ikke hjemme sånn før halv seks på morran. (Og vi var vel på legevakta rundt 02:15). Men, for all del. Jeg hadde det egentlig moro. Jeg hadde aldri vært på legevakta her i Oslo før, og var positivt overraska over hvor mange festlige mennesker som befinner seg der natt til søndag.

Lise mener at det hele var karma. Hvis Rikke bare hadde vært hyggelig og hilst på meg da hun kom og satt seg ved samme bord som meg (mange felles venner og slikt, så det er naturlig at vi til stadighet ender opp på samme sted), hadde det sikkert ikke skjedd!

Men uansett! 4 uker med skinne, fordi hun absolutt skulle danse med meg. Og best av alt, jeg ville jo ikke danse en gang! Jeg ler godt!

Drikkelek!

Jeg har ikke vært helt på nett i det siste. Det hender seg at Bømlo kan ha den effekten på folk. Så, nå som jeg er tilbake i Tigerstaden, og endelig begynner å komme litt på nett igjen, tenkte jeg å blogge om noe fra sommeren.

Midt i oppholdet på Bømlo hadde vi nemlig frihelg. Og da gjorde vi det eneste fornuftige; dro til Suldal og drakk det vi tålte og litt til. Jeg hadde både polvakt (det vil si at jeg dro på polet og handlet til dem som trengte noe der), OG var drikkeansvarlig. Og gjett om jeg tok jobben min seriøst!

Den første kvelden fant jeg opp verdens simpleste drikkelek. Der jeg vokste opp, lærte jeg nemlig at om man skåler med noen, skal man drikke etterpå. (Tror egentlig alle vet dette, men at noen (les mange) bare later som de ikke gjør det, sånn at de slipper å bli så fulle. Så smart er ikke jeg, dessuten forsvinner halve moroa da). Men okei. Litt fakta først. Denne første kvelden i Suldal, var vi 18 personer samlet. Jeg synes det var på tide at ting gikk litt mer unna enn det hadde gjort, så jeg valgte å gå den senere mye omtalte skålerunda. En skål med hver enkelt person rundt bålet, etterfulgt av en slurk med øl! Har du hørt om noe enklere? Ikke jeg heller...

Etter jeg var ferdig med min runde, sendte jeg samtlige av mine kjære kolleger på den samme runda. Tror ikke de var så veldig glad i meg da de nærmet seg slutten på runda, for den var overraskende hard. Men enkelt var det, gøy var det, og fulle ble vi! Denne leken kan virkelig anbefales! Eller man kan snike den inn uten at folk vet det, bare man passer på at alle er klar over regelen om at man må drikke når man skåler. Men vær obs, det er fare for å bli helt ufattelig full av dette!

Mohawk?

Jeg har stikki til Bømlo. Vekk fra Oslo og drama. Galepern er lagt igjen hjemme, og det tror jeg alle er glade for. Eller... Første fredagen jeg var her fikk jeg for meg at jeg skulle skinne meg, så jeg tror kanskje jeg har tatt med deler av Galepern likevel. Hadde egentlig tenkt til å ta alt håret, men så feiget jeg ut. Planen var at vi skulle gå gjennom en rekke forskjellige hårfrisyrer på veien, deriblant munkesveis. Tror det kunne vært hot!

Rønnaug, som var særs glad for å få lov til å klippe, spurte meg hvordan sveis jeg ville ha. Hun foreslo mohawk, som jeg avviste blankt. Men her sitter jeg da, på Bømlo, med mohawk. Hva faen skjedde? Hadde jeg visst, skulle dere fått svaret, men jeg aner faktisk ikke. Kjedsomhet har en tendens til å kunne være farlig. Den gode nyheten er at håret egentlig ble ganske kult. Tipper mamma hater det, men det får være hennes problem.

Sånn her ble det i alle fall seende ut:

Tror det om mulig kan bli enda vanskeligere å overbevise folk om at jeg er hetero nå enn det allerede var. Pytt pytt..

Ellers har jeg det helt fantastisk på Bømlo. Kan jo slenge med en random quote fra en av deltakerne sånn på slutten av innlegget (husk å tenke på bergensdialekt):

"Hvis det klør i rumpa, så kan det være fordi du ikke har vasket deg godt nok"!

(Jeg elsker denne jobben)!

Kjerringemne?

I dag har jeg... Liggi masse i senga. Fordi jeg begynner å bli syk. Jeg blir skikkelig mann når jeg er syk. Klager og bærer meg noe veldig, og synes usannsynlig synd på meg selv. For å forsøke å unngå Mannepern, aka Per, har jeg de siste dagene nesten spist meg feit på C-vitaminpiller som gikk ut på datoen i mars 2010. På boksen står det at de kan avførende ved stort inntak. Kanskje derfor jeg måtte løpe på do før i dag?.. (Og ja, jeg visste om dette før jeg spiste 6 piller på en gang. Jeg visste også at anbefalt dose er 1 pille om dagen).

Men det var jo ikke det jeg egentlig skulle skrive om. Men for all del. Tipper folk setter pris på den informasjonen også!

Men ja. Det jeg egentlig skulle fram til, var at jeg i dag har støvesugd hele leiligheten. Jeg er skikkelig lite effektiv når det kommer til slike ting. Har null talent innenfor hushold og vasking, og jeg går fort lei. Egentlig skulle jeg vaske her også, men det gadd jeg ikke. Stikker jo tross alt bort om to dager, og blir borte hele juli, og da er det ikke mitt problem på en god stund. Tipper Anette rekker å grise her i løpet av den tiden uansett, så ser vasking som bortkasta bruk av kreftene mine. Jeg er jo tross alt syk (vi snakker tett i nesa, litt vond hals, og hosting, og det regnes som syk), og synes egentlig noen burde brukt litt tid på å pleie meg. Synd ingen gidder det. (Hadde ikke giddi det om noen av mine venner var syke heller)!

Jeg har vaska klær i dag også. Naturligvis glemte jeg å putte oppvaskhåndklærne i vaskemaskina før jeg satt den på, og oppdaget dette til min forferdelse da det var 16 minutter igjen av vasken. Hater når det skjer. Også hater jeg å henge opp klær nesten like mye som jeg hater å rydde klær. Gruer meg til i morgen, eller torsdag morgen, eller når enn klærne er tørre. For jeg har to stativer fulle nå. Æsj!

Også har jeg laget middag i dag. Vet ikke helt hva middagen kalles, men det er i alle fall jævla godt! Brokkoli, blomkål, pølse, bacon og skikkelig tjukk ostesaus, og ost oppå. Stekes i ovnen. Dere burde også prøve. Eller be meg om å lage det til dere en gang, for jeg tipper ingen av dere er like flinke som meg. Men ja, det er skikkelig godt. Dessverre hadde Anette lagt planer for dagen, så hun fikk ikke noe middag. Uflaks for henne! Tipper hun angrer greit nå, det burde hun gjøre. Også klarte jeg selvfølgelig å lage alt for mye. I kjent stil ble jeg litt ivrig, så jeg måtte bruke to ildfaste former. Tipper vi har gryte i ovnen ting helt til slutten av neste uke. Men det er ikke mitt problem, jeg stikker jo til Bømlo på torsdag.

5 av 7 dager, og fortsatt ikke noe å blogge om...

Den siste uka har jeg prøvd skremmende hardt på å dra ut på eventyr, slik at jeg får noe å blogge om. Hele FEM dager var jeg på fylla forrige uke. Mandag har dere jo hørt om allerede. Tirsdag var hyggelig, da ba Hanne meg om å forklare forskjellen på å være betatt, forelska, og det å elske. (Noe som ikke er så lett når man har to øl for mye innabords, og dermed snøvler, og har en hjerne som ikke helt fungerer).

Onsdag var hyggelig. En stund i alle fall. Tror kanskje dette var ukas mest begivenhetsrike natt. Jeg var sjeldent forbanna, og på vei til trikken da vi skulle ut, smalt jeg en ølflaske i en strømboks i sinne. Rimelig klisjé, eller hva? Så møtte jeg søs, det var kos. Kvelden endte med at jeg ble sittende på Turkish Delight å sippe. Har smålig angst for det, men krysser tærna for at vennene til søs ikke fikk det med seg. Herrefreden så teit jeg er.

På torsdag stakk Therese og jeg edru på So. Jeg HATER å være edru der. Heldigvis var det torsdag, og ikke så mye folk. Det bruker å hjelpe litt på lesbeangsten. Og det tok virkelig null tid før både Therese og jeg hadde tatt igjen de vi møtte, og var fine, eller ufine om du vil, i formen! Off to Grønland. Møtte tilfeldig ei venninne der, det var kos. Videre husker jeg at jeg kjøpte pizza, og tok taxi hjem fordi jeg ikke rakk bussen. Unødvendig bruk av penger skulle jeg mene.

På fredag var jeg edru. Ja! Du leste riktig! Og ikke nok med at jeg var edru, i tillegg var jeg på Rådhusplassen for å få med meg den derre konserten til VGlista. Det var igrunn veldig hyggelig. Gikk til og med hjem derfra, og følte meg passe gangster der jeg trasket gjennomvåt med hetta på genseren over lua og en sigg i hånda. Første spørsmålet jeg fikk da jeg kom hjem, var om jeg var full. Kan ikke fatte hvorfor...

Lørdag. Hum. Jo! Da var vi en gjeng her hjemme hos meg. Det var kos! Heller ikke denne dagen skjedde det noe som helst som var spesielt morsomt. Hva skjedde med at fylla forrige uke enten var hyggelig, eller bare fylt av drama og sinne? (Utenom fall på longboard på mandag, da. Det hadde jeg nesten glemt, eller var det kanskje forrige uke)? Men jo, et par morsomme innslag hadde faktisk lørdagen. Blant dem kunne man observere det som tilsynelatende så ut som Therese som kjefta høylytt på en vegg, og Julie som skrek høyt mot Julia og meg på trikkestoppet på Stortorvet. Mon tro hva alle de forbipasserende tenkte!?!

Dette tipper jeg er det kjedeligste blogginnlegget jeg har skrevet, kanskje til og med historiens kjedeligste innlegg. Men det skal ikke stå på innsatsen i forkant da. Jeg er redd jeg har blitt en kjedelig person, selv når jeg drikker.

Longboard på fylla...

Med litt alkohol innabords, hender det jeg blir litt tøffere i trynet enn jeg er til vanlig. (Ja, det er faktisk mulig)! Sånn som i går for eksempel. Jeg skulle rulle fra Majorstua og hjem (på longboard), og tok som vanlig veien gjennom Stensparken. Da jeg kom på toppen av bakken, tenkte jeg at det hadde vært ordentlig artig å rulle ned bakken på den andre siden.

Jeg vet ikke helt om jeg syntes det var så morsomt. Da jeg kom et lite stykke ned i bakken, var farta allerede alt for høy. Jeg husker at brettet vingla som bare det, men jeg husker ikke helt hvorvidt jeg selv hoppa av brettet, eller om jeg mistet balansen og datt. Men det er ikke så viktig egentlig. Poenget var jo at jeg datt. Hardt. Flaks for meg, landa jeg i gresset. Jeg rulla rundt noen runder, før jeg kom meg på beina igjen. Da jeg kom hjem, oppdaget jeg at hodet mitt ikke hadde det helt bra. Tror det fikk seg en grei smell i fallet.

Til min forferdelse oppdaget jeg at yndlingsbuksa mi, som allerede, fra en tidligere fyllekule, er full av rødvin (flaks at buksa er rød), nå også er full av grønske. Fillern! Litt senere, oppdaget jeg jaggu at også genseren jeg hadde på er full av grønske. Dobbeltfillern!

Nå tenkte jeg at jeg skulle late som om det er noen som faktisk leser bloggen min, og spørre alle dere kjære lesere om dere har noen tips til hvordan jeg kan få fjerna grønska? Tas imot med stor takk!

Rikke 32 år??? Really?

På fredag møtte Rikke og jeg en mann på vei hjem fra parken. Først tenkte jeg at han bare var en vanlig alkoholiker, men så prata vi litt med han, og det gikk raskt opp for oss at han var en riktig så søt homo. Jeg ba han gjette hvor gammel jeg er. Han tippa 23. Wow, tenkte jeg! Spot on!

Dette er meg:

Siden han hadde gjetta min alder, måtte han jo tippe Rikke sin også. Han tok seg god tid til å se på henne, målte henne opp og ned. Tenkte litt mer, målte litt mer, før dommen plutselig falt. Han mente at Rikke var en slik Kari Jaquesson-dame. (Jeg lo hardt og brutalt, snill som jeg er). Men uansett, han trodde Rikke var 32(!!!!!!!) år gammel! Jeg tuller ikke! (Rikke er intet mindre enn 22 år gammel, bare så det er nevnt). Haha! Hun er faktisk et lite barn.


Dette er Rikke:

Dette og:





















32 år du liksom! Jeg dør! Drittungen sjæl jo!

Homoen ville forresten at vi skulle bli med han i parken å drikke øl. Jeg angrer bittert på at vi ikke ble med. Men da har jeg lært, neste gang blir det øl i park med 64 år gammel homo. Whej!

iPhone riding solo!

Etter å ha vært en tur på Cafe Sør i dag, hoppet jeg på trikken med ei venninne for å rekke en rask tur hjemom før jobb. Vi trasket oss innom butikken, og det var da jeg kom ut derfra at jeg oppdaget det. Telefonen min var borte. Først var jeg overbevist om at venninna mi hadde rappa den for moro skyld, men sånn var det ikke. (Det ville vært typisk henne å gjøre noe sånt, nemlig).

Etter noen forsøk på å ringe den, var det plutselig en mann som svarte i andre enden. Det er vel egentlig feil på alle måter at en mann skal svare på min telefon. Men, for all del. I akkurat dette tilfellet, fikk det være greit. Mannen viste seg å være trikkeføreren på trikken vi hadde tura med hjem. Snakk om flaks! Så da fikk jeg telefonen min tilbake etter en halvtimes tid, og var særs fornøyd med det.

Men jeg hadde vel egentlig ikke tenkt til å fortelle denne historien fra min side. Planen min var nemlig å fortelle mr. iPhones historie. For jeg er overbevist om at han følte et usannsynlig stort svik. Plutselig var hans kjære eier borte, og han var forlatt til seg selv. Og jeg kan fortelle dere at mr. iPhone ikke er spesielt selvstendig. Han er faktisk helt avhengig av meg.

Til tross for dette innrømmet han da jeg tok en alvorsprat med han i sta, at han fant det svært befriende å få reise litt på tur aleine uten meg. Først var han sveket, men så fløyt frihetsfølelsen over han, og han elsket den. Dessverre var friheten hans kortvarig, da det ikke tok lang tid før mr. iPhone møtte mr. Trikkefører. Heldigvis ble de to gode venner. Flaks for de begge! Mr. Trikkefører ba meg om å ta godt vare på mr. iPhone framover, og det tenkte jeg faktisk at jeg skulle gjøre. Så i morgen trur jeg at jeg skal stikke å kjøpe ny beskyttelse til han! Det vil nok varme et iPhonehjerte!

Det funka!

Det er godt å se at blogspot tok dere på alvor, og ga meg innlegget tilbake. Da kan jeg endelig få fred i sjela! Spesielt fint å se at de ikke brukte mer enn hva, to minutter på det. Dere er jaggu effektive!

Innleggstyv!

Hva faen? Jeg skrev et over gjennomsnittet fantastisk innlegg om lavkarbo her i går. Og hva skjer? Joda, blogspot finner det for godt å stjele innlegget mitt! Jeg kjenner jeg blir heftig snurt akkurat nå. For jeg likte innlegget mitt tenk. Og jeg er overbevist om at alle mine herlige lesere gjorde det samme. Så jeg oppfordrer dere, mine kjære lesere, til å sende hatmail til blogspot og be dem om å gi meg tilbake innlegget mitt. For det er dypt savnet.

Og til dere som kanskje tenker at "hun slettet det sikkert selv", så NEI! Det er faktisk ikke tilfelle. For ja, såklart hender det at jeg sletter innlegg, men ikke av det kaliberet som lavkarboinnlegget var. Og til dere som ikke fikk lest det.. Jeg føler med dere! For det var awesome! Dere gikk faktisk glipp av noe. Men om blogspot får mange nok mail av dere, så kanskje de velger å gi meg det tilbake? Så, kjør på! :D

Lavkarbo!

Okei. Nå skal jeg faktisk se sannheten i hvitøyet, eller i flesket om du vil. Jeg skal dele med alle dere flotte mennesker som leser bloggen min (ikke at dere finnes), sannheten om vekta mi. Nei, jeg skal jo ikke det, for jeg hakke tenkt til å fortelle hva jeg veier, det er ikke vesentlig. Men det har seg nemlig sånn, at siden jeg flytta til Oslo har jeg gått opp hva? Nesten 13kg. Mamman min sier jeg er feit, og at jeg må passe på helsa. (Hu sa forsåvidt også til meg på lørdag at jeg skulle gått med bunad hver dag, fordi jeg så ut som ei jente da jeg gjorde det på lørdag). Jeg tror hun hater stilen min. Det kan vel kanskje hende at hun ikke sier rett ut at jeg er feit, men det er det hu egentlig mener. Og jeg skjønner henne godt jeg!

For shit ass! 13kg liksom. Ja, det har tatt over 2,5 år, men allikevel. Kanskje jeg rett og slett elsker Oslo for mye. Det er nå i alle fall ingen tvil om at jeg er i overkant glad i øl, og i underkant glad i å trene. Fuck idrettslinja. Du tok treningsgleden fra meg. Og ja, jeg er bitter. Men uansett! Det var jo ikke poenget!

For! Det jeg skulle skrive om var jo at jeg slang meg på en slik en lavkarbodiett for to måneder siden. Og shit ass, det har faktisk gitt resultater. Uten at jeg har bevega meg en centimeter mer enn hva jeg gjør i mitt ellers passive liv. Sprøtt! Per i dag kan jeg registrere -6kg. Whej! Jeg tar det egentlig for gitt at dere, mine kjære lesere, klapper meg på skuldra akkurat nå. Forteller meg hvor flink jeg er, og at jeg ser bedre ut og slik. For det gjør jeg! Hah!

Kvinnekveld?

På fredag fant jeg det for godt å drikke meg stupfull. Det hele begynte med at jeg var i dårlig humør, så jeg konkluderte med at det beste jeg kunne gjøre var å drikke øl. Masse øl. Hadde tre søte venner på besøk fra klassen, pluss Anette og Anne Marit. Storveis! Uansett. Etter mye om og men (dette er trolig noe jeg bare påstår, det som sannsynligvis skjedde var at jeg bestemte at vi skulle dra ut, men det er ikke poenget), satt vi oss på trikken ned til byen.

Det var endelig tid for å vise hu ene halvskeive klassevenninna mi lesbeoslo, og hva er vel da bedre enn å ta henne med på kvinnekveld på Lemon Grass? Lesber så langt øye kan se. Som igrunn er et veldig skremmende syn. Naboene våre hadde forresten også vorspiel, og jeg hørte noen rykter om at mine søte venner hadde møtt dem ute på byn. Kleint.

Uansett. Kveldens hendelser er noe vage. Jeg husker masse øl. Jeg husker jeg fikk 50kr avslag på inngangen fordi de mangla veksel i døra (LYKKE!!), og jeg husker at jeg møtte Sarah. Jeg erindrer også sånn halvveis at jeg skulle være wingwoman, men at jeg fikk angst halvveis. Det var tydeligvis ikke noe for meg! Dessverre husker jeg også at Sarah kom bort til meg da jeg satt på fortauet utenfor Lemon Grass for å spørre meg om det gikk bra. Jeg husker at jeg våkna av dette spørsmålet. Enda mer kleint. Så da gjorde jeg det eneste lure. Tok beina fatt de 50 meterne det var å gå til nærmeste busstopp, og hoppet på bussen hjem. Jeg konkluderte med at jeg måtte stå på bussen, selv om det var ledige seter, fordi jeg var lite gira på å våkne på Kringsjå igjen. Been there, done that! Det er ikke noe å trakte etter.

På bussturen blei jeg dødskvalm. Om det var det alt for store inntaket av alkohol, eller om jeg rett og slett blei bussjuk som gjorde det, er ikke godt å si. Resten av historien husker Anette mer av enn det jeg gjør. Stikkordsmessig husker jeg oppkast, vann, klut og håndkle. Etterfulgt av heftig dunking i hodet dagen etterpå.

Kan jo også legge ved en meldingslogg fra lørdag formiddag som kanskje oppklarer enda mer av fredagsnatta:

Pernille: Helluuuu!
Sarah: Hellu:-) kom du deg hjem?
Pernille: Utrolig nok. :p
Sarah: Flott. Var litt skeptisk
Pernille: Hehehe. Ser den! Trur du vekte meg i går faktisk! :p dør litt av meg selv. Er en stund siden jeg har vært såååå ubrukelig full. :p
Sarah: Det tror jeg så gjerne. Haha:-) Koselig å treffes sånn da. Blant 40+
Pernille: Kødderu? Var det bare gamle folk der? Det har ikke jeg fått med meg, sånn utenom hu ene. :p
Sarah: Hahaha. Hva? Næmmen Pernille da. 7 av 10 var jo over 35, minst
Pernille: Jammen.. Sarah! Jeg var full...


Blogg ut!