Busstur, del 1.

Det er helt forbanna utrolig at jeg hverken har skrevet om buss- eller taxiturene mine på nattestid før nå. Men nå er det faktisk på tide å begynne med å dele dem, selv om mange trolig har hørt historiene muntlig ved flere anledninger før, men det driter jeg i.

Jeg vil nå ta dere med tilbake noen år. Husker ikke helt hvor langt tilbake i tid, men dere som bor/har bodd i Oslo i noen år, vet vel kanskje sånn omtrent når Ruter begynte å sette inn nattbusser, blant annet for 18-trikken i mitt tilfelle. På dette tidspunktet var jeg heller lite kjent rundt om i Oslo, men om ikke annet klarte jeg å skjønne hvor i sentrum bussen gikk fra. Jeg bodde et herlig sted mellom Bislett og Adamstuen, og skulle i den anledning gå av på holdeplassen ved Stensgata.

Det hadde seg slik at formen var fin, og med det kom også Jon Blund for å si hei, så jeg tok meg, helt uten intensjon om det, en liten lur på bussen. Jeg våknet da et par gutter spurte om jeg skulle være med å finne noe mat. (Det er i alle fall slik jeg husker det). "Hva fader skal jeg med mat, jeg skal jo hjem!" tenkte jeg, men ga nok ikke mer fra meg enn et surt "nei!", før jeg føyk (eventuelt snubla meg) ut av bussen. Jeg visste at bussens endestopp var Kringsjå, men utover det visste jeg ingen verdens ting om denne plassen. Jeg hadde hørt navnet før, for jeg gikk i klasse med noen som bodde på studenthyblene der.

Heldigvis hadde jeg et snev av fornuft igjen, så jeg begynte å gå tilbake den eneste veien bussen kunne ha kommet fra. Til denne dag husker jeg fortsatt at det er et busstopp på vei opp til Sognsvann som heter "Kongleveien", for dette hadde jeg klart å finne frem til ved hjelp av min gamle Nokia N95 (hvis jeg husker riktig). Med denne natta som førsteinntrykk av området, er det ikke rart at det tok meg flere år før jeg, med vilje, tok turen dit igjen.


Blogg ut.

Nattmat, del 2.

Jeg har fått en ny hang-up på nattmatfronten. I våres var jeg nemlig en tur hos Talla og Silje, og der fikk jeg servert supergode minivårruller. Hver gang jeg har vært på butikken etter dette, har jeg lett og lett etter disse nydelige små tingene, uten hell. Hellet snudde heldigvis en vakker dag da jeg var i Sverige med storesøs, og jeg gikk til storinnkjøp. (Eller egentlig så gjorde jeg ikke det, for det er veldig begrenset hva det er plass til i den lille fryseren min).

Jeg har funnet ut at vårruller er veldig kjapt og enkelt å spise sånn på nattestid når en ikke er helt edru. Jeg har også funnet ut at det ikke er veldig lurt å spise dette på senga. Tror det var første gangen jeg gjorde dette at jeg våknet med senga full av sweet chili saus, og tallerkenen sittende fast i dyna. Kan vel nevne at det også lå et par våruller på gulvet ved siden av senga. Dere har kanskje ikke tenkt over det, men sweet chili sausen er sykt klissete.

Siden jeg aldri lærer, spiste jeg vårruller på senga igjen for et par uker siden. Eller, noe hadde jeg lært, for jeg stekte ikke like mange som gangen før, så jeg klarte i det minste å spise opp. Men ikke uten gris. Stakar dyna mi, som blir ismurt sweet chili saus til stadighet.


Blogg ut.