Blackout.

Av og til (les særs ofte) har det seg sånn at jeg har en del svarte hull etter en kveld med øl. Vanligvis er det bare noen få, og stort sett husker jeg mesteparten av kvelden. Det er i alle fall det jeg tror selv, fram til venninner forteller meg hva som egentlig skjedde kvelden før. Generelt eier jeg ikke hukommelse, og hvorfor jeg ikke eier det, har jeg rett og slett glemt!

Hendelsen jeg skal fram til i dette innlegget, forekom forrige onsdag. Linno og jeg skulle drikke et par øl og spille brettspill, sannsynligvis i mangel på noe bedre å ta oss til. (Til tross for at Oslo er en litt stor by, er det sykt lite å ta seg til her foruten å drikke øl, helt seriøst!) Siden Linno er litt nerd, og jeg sier dette i beste mening, måtte hun sjekke facebook. Noe så kjekt! For vips fant hun ut at Kaizers skulle spille gratiskonsert på Blå nettopp denne dagen! Yay for det!

Vi somla oss ned til byen, stakkars Linn måtte vente på oss fordi vi var så treige (måtte jo tross alt lufte Oliver først, også måtte vi spille bare litt til), og trasket bort til Blå. Dette husker jeg. Vi sto i kø ganske lenge, og etter å ha vist leg, fikk vi lov til å komme inn på uteserveringsdelen av Blå. Der kjøpte jeg ei runde med øl. Da de var ferdigrigga innendørs, fikk vi komme inn også. So far, so good! Linno banet vei helt fram til scenen til stor glede. Etter hvert, usikker på tidsperspektivet (det er her hukommelsen begynner å svikte meg litt), begynte de å spille. "Hjerteknuser". Resten av konserten vet jeg heller lite om. Jeg husker Linno filma, og oppdaget dagen etterpå at Linn hadde tatt bilder med telefonen min, for hun var tom for strøm på sin. Også husker jeg at jeg i alle fall kjøpte én øl til der inne.

Det neste jeg husker var at Jenny og Therese plutselig var der. Hadde ikke forventa det, siden de skulle på kino og greier. Tror det var omtrent på dette øyeblikket blackouten slo inn for fult. Tipper klokka var seinest halv tolv. Vi var hjemme i firetiden en gang tror jeg, jeg hadde i alle fall sendt avgårde en melding på denne tiden. I mellomtiden vet jeg at vi var på Stargate, for jeg husker at Linno og jeg ikke fant noen av sangene vi ville høre på jukeboksen (jukeboksen har masse farger og sterkt lys, så det er sikkert derfor jeg husker den). Også husker jeg at Linn sa til meg at jeg skulle komme meg hjem fordi jeg var så full, men jeg var tydeligvis ikke interessert. Den siste konkrete tingen jeg husker fra vi var ute, var at jeg var på do. Lurer på om jeg enten snubla der inne, eller så kan det hende jeg traff doen i stor fart da jeg skulle sette meg, for det må jo være en eller annen logisk forklaring på hvorfor jeg husker nettopp denne dovisitten. Kanskje jeg datt av doskåla da jeg skulle sette meg?.. Hvem vet.

Så alt i alt vil jeg kalle dette en vellykket kveld. Sånn utenom alt jeg har blitt fortalt i ettertid. Linno og jeg hadde visst tatt en masse snarveier da vi skulle på Stargate, og hoppa over de fleste gjerdene som eksisterer i de østlige delene av sentrum. Jeg hadde sånn omtrent ti blåmerker rundt omkring dagen etterpå, også var jeg støl i armene. Om jeg skal tro Linno hadde jeg visst kava rundt i en eller annen grøftekant også. Jeg er virkelig et sjarmtroll!



Blogg ut.

Nattmat, del 1.

Det er egentlig ganske utrolig at jeg aldri har skrevet noe om nattmat før. For jeg er en kløpper på å kokkelere når jeg er overstadig beruset, og jeg gjør det støtt. Derfor tenkte jeg at både mat og nattmat skal få bli en ny greie som får litt oppmerksomhet på denne bloggen.

For noen år siden hadde jeg en greie med å steke meg pizza når jeg kom hjem fra fylla, men etter å ha sovnet fra pizzaen et par ganger, konkluderte til og med jeg med at det fikk være et prosjekt jeg la på hylla. Deretter gikk jeg over til å lage kebabsplit, og det har jeg egentlig fortsatt ikke kommet helt over. Jeg tror egentlig de fleste liker å enten nache eller kræsje hos meg, for alle som kjenner meg vet at det betyr fôr. God fôr. Jeg lover!

Da jeg dreiv med lavkarbodiett tidligere, brukte jeg å lage meg eggerøre og bacon. Det hender fortsatt at jeg gjør det. Gjorde det faktisk sist for sånn halvannen uke siden eller noe. Mulig det var i mangel på annen mat jeg kunne lage. Også laga jeg alltid egg og bacon dagen derpå før. Åååh. Gode gamle dager, altså.

Forrige helg fiksa jeg burger til Torill og meg. Og siden jeg stjal frityrkokeren søs fikk til jul, fiksa jeg chips (uttales kjips) også. Uheldigvis hadde jeg bare et burgerbrød igjen, så vi tok det på delings. Masse gris blei det.

Haha! Nå hoppet jeg over perioden hvor jeg alltid kjøpte kjips på Kebabbiten. Han ene som jobba der blei kjempeforelska i meg. Stakkars gutt/mann. Jeg hadde egentlig glemt hele Kebabbiten fram til forrige helg da jeg GIKK hjem fra byen. Kunne jo ikke gå forbi uten å kjøpe mat når jeg var sulten. Og jaggu var han ikke tilbake der, fortsatt like forelska i meg. Aff. Kjipsen metta forresten ikke, for jeg stekte meg burger da jeg kom hjem. Også kom Kebabbitmannen på besøk når han var ferdig på jobb. Etter jeg gjorde det klart at han ikke hadde sjans, blant annet fordi jeg foretrekker jenter, konkluderte han med at det var like greit at han dro hjem, og det var jeg enig i. Også var han litt skuffa over at jeg laga mat hjemme når han kunne fiksa mat til meg. Han måtte jo skjønne at jeg ikke visste at jeg var mer sulten. Herregud!

Nå skreiv jeg meg bort igjen. Godt det er noen ting som aldri forandrer seg. Uansett, det jeg egentlig skulle skrive om, var nattens kokkelering. Jeg fikk for meg at alle like greit bare kunne stikke hjem til meg da byen stengte, og jeg inviterer jo nesten aldri folk hjem til meg om natta uten å fôre dem. Da økonomien har vært litt laber i det siste, er innholdet i både kjøleskap og fryser ikke som det en gang var. Men jeg fant en pakke med tandoori i den ene skuffen, og et par kyllingfileter i fryseren, så da blei det indisk middag til seks. Kjøleskapet kunne by på fire sopp og fløte, så jeg fiksa like greit soppstuing også. Hvilken rolle spiller det vel om maten man lager passer sammen? Soppstuinga var himmelsk god, kan ha noe med alkoholnivået i kroppen å gjøre, men god var den. Uheldigvis klarte jeg å grise ut hele driten på gulvet. Husker ikke hvordan det gikk til. Makan til uflaks!

Etter vi hadde spist, hadde jeg visst fått for meg at jeg skulle ta all oppvasken også. Dette husker jeg ikke selv, men jeg hadde visst sagt at jeg kom til å bli veldig glad i meg selv dagen etter dersom jeg vaska på natta, og det hadde jeg rett i! Kjøkkenet så jo plettfritt ut til morran. Hadde til og med satt på oppvaskmaskinen. Snakk om husmor på fylla da. Haha!

Men nå var jeg litt lei av min egen skrift. (Dere veit, på samme måte som man går lei av å høre på seg selv). Høhø.

Blogg ut.

Tingenes tilstand. ...også ler vi av det!

På vei hjem fra hyttetur første nyttårsdag hadde jeg, i likhet med Harald Rønneberg, en rimelig god følelse (med tanke på det nye året). Og i likhet med Harald, hender det seg at den gode følelsen biter en i rumpa.

For å oppsummere:
- Jeg har blitt dumpa, ikke bare en, men TO ganger, og det av samme person. (Glad i deg allikevel, altså).
- Jeg har droppa ut av skolen.
- Jeg gikk inn i permisjon uten lønn 1. februar.
- Jeg har skryti på meg at jeg skal bli med på Roskilde, men ender opp med å dra til Bømlo.
- Jeg har smelt meg sjæl kraftig i minus på mastercardene.
- Jeg har sagt opp min elskede leilighet, og det etter å ha kastet ut min forrige samboer.
- Jeg har i frustrasjon og sinne slått til en lyktestolpe, dette skjedde i februar en gang, og jeg har fortsatt kul på hånda samt dårlig samvittighet overfor lyktestolpen.
- Jeg satte meg inn i en pirattaxi ei natt.
- Jeg har drukket usannsynlig store mengder med alkohol.
- Jeg har krangla mer enn jeg trolig har gjort i løpet av de siste 5 årene til sammen.
- Jeg har vel generelt bæsja mye på leggen, men det er ikke alt alle har godt av å vite detaljer rundt.
- Jeg har fått telefon fra politiet med spørsmål om jeg visste at bakruta mi var knust.
- Og jeg har punktert.

Egentlig hadde jeg skrevet ned positive ting som har skjedd i løpet av året her også, men konkluderte med at det er mye mer humor i dette innlegget når jeg ikke tar med de hendelsene.

Til neste år skal jeg legge vekk den gode følelsen! Haha! Lære av Harald, rett og slett. Eller var det å lære Harald?


Blogg ut.

Hvordan å lure seg unna parkeringsbot.

I januar en gang, fikk jeg parkeringsbot utenfor der Jenny bor. Vi sto parkert i kanskje 5 minutter for å bære opp sminkebordet hun fikk til jul, og for å hente Oliver. Fordi jeg ikke hadde penger til å betale bota, tenkte jeg at jeg skulle sende en klage, til tross for at Monty sto ulovlig parkert. Så derfor skreiv jeg en mail til parkeringsbotfolka da vi kom hjem fra hytta. 90% av innholdet er riktignok sprøyt;

Hei.

Den 5. januar 2012, mottok jeg kontrollavgift fra dere på grunnlag av at jeg sto parkert utenfor Frydensgate 4 på Carl Berners Plass i Oslo. Overtredelsen dreide seg om at det var parkering forbudt der jeg hadde satt bilen. Det hadde seg slik at jeg og kjæresten min skulle bære opp tungt møblement, og derfor satt jeg på nødblinken før vi begynte å bære. Hverken jeg eller hun er spesielt sterke, så derfor satt jeg bilen så nærme døra som mulig, slik at vi i det hele tatt skulle ha sjans til å overleve alle trappene opp til leiligheten hennes.

Da vi kom ned til bilen igjen, etter maks 5 minutter, hadde en av deres parkeringsvakter nettopp lagt bota på bilen. Vi forsøkte å forklare han hva som var årsaken til feilparkeringen, men ble møtt med null forståelse, stygge blikk, og en frekk og uvennlig tone. Jeg har aldri før hverken vært med på, eller hørt om andre, som har fått parkeringsbot mens de har drevet med varelevering med nødblink på, og forundrer meg over hvorvidt dette er en  riktig ileggelse? I tillegg er jeg svært overrasket og skuffet over uvennligheten vi opplevde da vi forsøkte å prate med parkeringsvakta, som var av utenlandsk opprinnelse. Både kjæresten min og jeg opplevde det som at han var ekstra kritisk og uhyggelige mot oss på grunn av vår legning, og vi fant hele situasjonen svært ubehagelig.

Med dette som grunnlag, ber jeg om at kontrollavgiften trekkes tilbake, og at vi får en unnskyldning for deres ansattes uprofesjonelle oppførsel.

Med vennlig hilsen

..............................................

Og gjett om jeg i dag oppdaget at jeg hadde fått inn 710,-kr fra parkeringsbotfolka da? Fornøyd med egen innsats nå.

Bil er dumt, og det er jeg og.

Jeg gjør og finner på så mye dumt at jeg egentlig burde være i stand til å blogge hver eneste dag, i alle fall om planen er å dumme ut meg sjæl. Men så har det seg sånn at jeg er for lat til å skrive det ned her og dele med dere. (Eller kanskje egentlig bare med Lu, regner ikke med at det er noen andre enn henne som leser her, men det får være greit).

Jeg tenkte allikevel at jeg skulle komme med et kort innlegg nå, hvor jeg skal dele et par av de dumme tingene jeg har gjort i det siste, og brette ut om min dårlige bilkarma.

En gang lenge før jul, kanskje i november eller noe, tenkte jeg at jeg skulle bli kvitt litt av aska i ovnen min. Så jeg dro fram støvsugeren, og stappa den inn i ovnen. Jeg hadde hatt fyr der tidligere samme dag, men tenkte at det sikkert gikk bra; jeg hadde jo kontroll på hva jeg lot støvsugeren suge med seg, trodde jeg. Den gang ei. Etter kort tid, hører jeg Jenny utbryte: "Eeeeh, hallo"?!? Jeg snudde meg for å spørre hva hun ville, og skjønte fort hvorfor hun reagerte. Det sto nemlig tidenes røyksky ut av støvsugeren. Vips hadde jeg visst sugd opp glør allikevel. Så da var jeg en støvsuger fattigere plutselig.

Nå på lørdag ble telefonen min stjålet i busskø. Jeg føler meg sjeldent så naken som når jeg ikke har telefon. Hele livet mitt forsvinner på en måte. Telefonen er jo min sjette sans, eller var det syvende? Det er uansett på den jeg skriver inn alt jeg skal og slikt. Så jeg trenger en ny iPhone sånn at jeg kan synkronisere med iTunes og få alt tilbake igjen. Anyone?

For noen uker siden var jeg i overkant dum. Igjen. Jeg fant det for godt å smelle til en lyktestolpe. Dagen etter våknet jeg av at telefonen min ringte (åh, jeg savner mr. iPhone), og jeg kjente at jeg hadde sinnssykt vondt i hånda, som forresten fortsatt er hoven tre uker seinere. Skjermen fortalte meg at nummeret var blokkert. Jeg bruker aldri å svare på sånne telefoner, men denne gangen valgte jeg å gjøre det. Mannen i den andre enden opplyste meg om at han ringte fra politiet. Jeg fikk noia, for hva i all verden var det jeg hadde funnet på dagen før som jeg ikke husket? Flaks for meg var det ikke derfor de ringte. Men det var uflaks i flaksen, for det viste seg at det hadde detti ned noe murpuss fra blokka jeg sto parkert foran, og at bakruta mi var knust. Som om jeg hadde penger til å fikse det, liksom. Uka før punkterte jeg forresten, og jeg har fortsatt ikke fiksa nye dekk. (Hysj! Jeg har nemlig ikke lov til å kjøre med reservedekk, men det er det ingen som trenger å vite noe om at jeg gjør). Men ja. Det hele resulterte i at jeg måtte fikse ny bakrute, og egenandelen var på 2000,-kr. Jeg er fortsatt bitter, og håper at forsikringsselskapet krever penger av folka i blokka sånn at jeg kan få pengene mine tilbake igjen.

Nå var jeg plutselig lei av å skrive, så jeg gidder ikke mer. Men jeg skriver igjen før du veit ordet av det. Lover! Until then, blogg ut!