Drømmer

Det er vel flere enn meg som har våknet om morgenen av en drøm, og har måttet bruke noen minutter på å forstå om det man drømte virkelig hendte, eller om det bare var en drøm. Dette gjorde jeg i morges. Og det var skikkelig kjipt, for det var en rimelig kjip drøm.

Drømmen gikk rett og slett ut på at en jeg virkelig bryr meg om, oppførte seg maks dust mot meg. Og det ga meg en forferdelig følelse, og rett og slett en litt trist start på dagen. Men, etter at jeg hadde brukt noen minutter på å fundere over hvorvidt det var drøm eller virkelighet, og konkluderte med at det hele var en drøm, kunne jeg lettet våkne ordentlig og gå videre til pensumlesing. Spennende.

Når jeg blir stor...

...om jeg noen gang blir det, har jeg planene klare.

For når jeg blir stor, og har fått meg hus, forhåpentligvis en søt mann som står i stil med huset, og en passe stor og fin grønn hage, en hage jeg forøvrig ikke har tenkt til å styre mye med, med tanke på at jeg ikke har grønne fingre, eller hender, eller hva det nå heter. Men, tilbake til saken. Det er en bestemt ting jeg har tenkt til å plante i denne, passe store, fine og grønne hagen; Et pengetre! Et tre som alltid er fruktig, som alltid blomstrer, og som rett og slett produserer tusenlapper, og det hele året rundt. For selv om vinteren, når min fine, grønne hage er belagt av vakker, hvit deilig myk snø, skal treet stå der i midten, døgnet rundt med et vakkert og rolig skjær fra lillafargen på tusenlappene.

En av utfordringene med et slikt pengetre, må jo være sikkerheten rundt. For selv om jeg er glad i besøk, er jeg ikke så glad i det at jeg vil ha det hele tiden. Og spesielt om besøket ikke en gang kommer inn i huset mitt, men foretrekker hagen for å plukke frukter (les penger) av treet mitt. Så jeg må rett og slett finne et heftig sikkerhetssystem. Men med tanke på at min forhåpentligvis søte mann i tillegg til å være søt, er altmuligmann, tror jeg ikke det vil ta han lang tid å finne et system som funker. Systemet kunne selvfølgelig ikke vært slik at det laget bråk inne i huset, for det ville blitt alt for slitsomt. Men jeg har troa på at min altmuligmann finner en fin løsning til meg, eller til oss, heter det kanskje. :)