Hvordan å lure seg unna parkeringsbot.

I januar en gang, fikk jeg parkeringsbot utenfor der Jenny bor. Vi sto parkert i kanskje 5 minutter for å bære opp sminkebordet hun fikk til jul, og for å hente Oliver. Fordi jeg ikke hadde penger til å betale bota, tenkte jeg at jeg skulle sende en klage, til tross for at Monty sto ulovlig parkert. Så derfor skreiv jeg en mail til parkeringsbotfolka da vi kom hjem fra hytta. 90% av innholdet er riktignok sprøyt;

Hei.

Den 5. januar 2012, mottok jeg kontrollavgift fra dere på grunnlag av at jeg sto parkert utenfor Frydensgate 4 på Carl Berners Plass i Oslo. Overtredelsen dreide seg om at det var parkering forbudt der jeg hadde satt bilen. Det hadde seg slik at jeg og kjæresten min skulle bære opp tungt møblement, og derfor satt jeg på nødblinken før vi begynte å bære. Hverken jeg eller hun er spesielt sterke, så derfor satt jeg bilen så nærme døra som mulig, slik at vi i det hele tatt skulle ha sjans til å overleve alle trappene opp til leiligheten hennes.

Da vi kom ned til bilen igjen, etter maks 5 minutter, hadde en av deres parkeringsvakter nettopp lagt bota på bilen. Vi forsøkte å forklare han hva som var årsaken til feilparkeringen, men ble møtt med null forståelse, stygge blikk, og en frekk og uvennlig tone. Jeg har aldri før hverken vært med på, eller hørt om andre, som har fått parkeringsbot mens de har drevet med varelevering med nødblink på, og forundrer meg over hvorvidt dette er en  riktig ileggelse? I tillegg er jeg svært overrasket og skuffet over uvennligheten vi opplevde da vi forsøkte å prate med parkeringsvakta, som var av utenlandsk opprinnelse. Både kjæresten min og jeg opplevde det som at han var ekstra kritisk og uhyggelige mot oss på grunn av vår legning, og vi fant hele situasjonen svært ubehagelig.

Med dette som grunnlag, ber jeg om at kontrollavgiften trekkes tilbake, og at vi får en unnskyldning for deres ansattes uprofesjonelle oppførsel.

Med vennlig hilsen

..............................................

Og gjett om jeg i dag oppdaget at jeg hadde fått inn 710,-kr fra parkeringsbotfolka da? Fornøyd med egen innsats nå.

Bil er dumt, og det er jeg og.

Jeg gjør og finner på så mye dumt at jeg egentlig burde være i stand til å blogge hver eneste dag, i alle fall om planen er å dumme ut meg sjæl. Men så har det seg sånn at jeg er for lat til å skrive det ned her og dele med dere. (Eller kanskje egentlig bare med Lu, regner ikke med at det er noen andre enn henne som leser her, men det får være greit).

Jeg tenkte allikevel at jeg skulle komme med et kort innlegg nå, hvor jeg skal dele et par av de dumme tingene jeg har gjort i det siste, og brette ut om min dårlige bilkarma.

En gang lenge før jul, kanskje i november eller noe, tenkte jeg at jeg skulle bli kvitt litt av aska i ovnen min. Så jeg dro fram støvsugeren, og stappa den inn i ovnen. Jeg hadde hatt fyr der tidligere samme dag, men tenkte at det sikkert gikk bra; jeg hadde jo kontroll på hva jeg lot støvsugeren suge med seg, trodde jeg. Den gang ei. Etter kort tid, hører jeg Jenny utbryte: "Eeeeh, hallo"?!? Jeg snudde meg for å spørre hva hun ville, og skjønte fort hvorfor hun reagerte. Det sto nemlig tidenes røyksky ut av støvsugeren. Vips hadde jeg visst sugd opp glør allikevel. Så da var jeg en støvsuger fattigere plutselig.

Nå på lørdag ble telefonen min stjålet i busskø. Jeg føler meg sjeldent så naken som når jeg ikke har telefon. Hele livet mitt forsvinner på en måte. Telefonen er jo min sjette sans, eller var det syvende? Det er uansett på den jeg skriver inn alt jeg skal og slikt. Så jeg trenger en ny iPhone sånn at jeg kan synkronisere med iTunes og få alt tilbake igjen. Anyone?

For noen uker siden var jeg i overkant dum. Igjen. Jeg fant det for godt å smelle til en lyktestolpe. Dagen etter våknet jeg av at telefonen min ringte (åh, jeg savner mr. iPhone), og jeg kjente at jeg hadde sinnssykt vondt i hånda, som forresten fortsatt er hoven tre uker seinere. Skjermen fortalte meg at nummeret var blokkert. Jeg bruker aldri å svare på sånne telefoner, men denne gangen valgte jeg å gjøre det. Mannen i den andre enden opplyste meg om at han ringte fra politiet. Jeg fikk noia, for hva i all verden var det jeg hadde funnet på dagen før som jeg ikke husket? Flaks for meg var det ikke derfor de ringte. Men det var uflaks i flaksen, for det viste seg at det hadde detti ned noe murpuss fra blokka jeg sto parkert foran, og at bakruta mi var knust. Som om jeg hadde penger til å fikse det, liksom. Uka før punkterte jeg forresten, og jeg har fortsatt ikke fiksa nye dekk. (Hysj! Jeg har nemlig ikke lov til å kjøre med reservedekk, men det er det ingen som trenger å vite noe om at jeg gjør). Men ja. Det hele resulterte i at jeg måtte fikse ny bakrute, og egenandelen var på 2000,-kr. Jeg er fortsatt bitter, og håper at forsikringsselskapet krever penger av folka i blokka sånn at jeg kan få pengene mine tilbake igjen.

Nå var jeg plutselig lei av å skrive, så jeg gidder ikke mer. Men jeg skriver igjen før du veit ordet av det. Lover! Until then, blogg ut!