Indirekte selvskading.

På fredag hadde kona og Rikke vors. Det har seg sånn at Rikke og jeg (og litt Anne) har blitt maks uvenner. Ting ble latterlig komplisert på et tidspunkt der, og jeg hadde verken sett eller pratet med Rikke på over en mnd (det er rekord, så jeg klapper meg selv på skuldra). Forrige gang de hadde vors, stakk jeg heller hjem til Larvik. Dessuten var jeg jo ikke invitert. Men uansett. Nå på fredag, ble jeg, etter mye om og men, invitert. Men fordi ting har blitt så latterlig komplisert, og vi begge har bedt hverandre om å ikke kontakte den andre personen igjen (ja, vi er litt dramatiske), har det ikke vært barebare å skulle være på samme plass. Sinnssykt uflaks for meg at hun skulle flytte inn hos Thess, men skitt skjer.

Sånn siden det var evigheter siden jeg hadde sett henne, og jeg grua meg noe veldig, konkluderte Carina, Linno og jeg med at vi kunne ta et par pils hos meg først, og så hente Jenny etterpå når hun var ferdig på jobb. Vi dro med oss Ragnhild også, og det er sjeldent feil. Vi syntes det hele var en super idé, og et bra kompromiss, men tror ikke alle var like enige i det. Igjen, skitt skjer. Vi koste oss i alle fall masse med kortspill og øl her hjemme hos meg.

Egentlig var hele poenget med planen vår, at hvis vi gjorde det på vår måte, og henta Jenny, fikk vi med oss henne også ut i stedet for at hun skulle henge på lønningspils hele kvelden. Meeeen, igjen, skitt skjer. Jenny fikk nemlig litt lesbeangst da vi troppa opp 5 lesber og en hetero (prater naturligvis om meg selv) på jobben hennes, så hun blei igjen der da vi andre stakk til Thess og Rikke.

Innen denne tid, hadde jeg rukket å bli en smule bedugget, og humøret var på topp! Fordi jeg tidligere har fått beskjed av Rikke om å late som jeg ikke kjenner henne, og fordi jeg er en lydig jævel, tenkte jeg at jeg fikk introdusere meg da jeg kom dit. And so I did. Eridrer at hun så litt rart på meg. Jeg lo godt for meg selv, og gjør igrunn det fortsatt. Dere vet, de små gledene i livet!

Det kan kanskje være at jeg har en fortid som består av mye bæsjing på leggen når det kommer til litt forskjellige mennesker, alt ettersom hva man legger i ting, og alt ettersom hvordan folk oppfatter meg. Men uansett. La oss si at jeg har bæsja en del på leggen de siste månedene, og at jeg av og til har følt at jeg har stått med dritt til oppunder nesa. Poenget mitt var at det hadde seg sånn at flere av disse menneskene var samlet denne fredagskvelden. Uten at jeg har noen som helst formening om hvorfor jeg plutselig fikk det for meg at Lubisney skulle få lov til å klappe til meg, klarte jeg i alle fall å overtale henne til det (hun var kjempefull, og ikke spesielt vanskelig å be). Hun slo. Det smalt skikkelig. Og det svei. Og jeg tipper flere kunne godte seg litt over at jeg fikk en på trynet, og tenkte for seg selv at: "shit, det fortjente hun faenmeg!" (Og det gjorde jeg helt sikkert også).

Etter dette slaget, skulle man kanskje tro at jeg var ferdig med indirekte selvskading. Den gang ei. Da vi var på byen, fikk jeg det nemlig for meg at jeg ikke hadde lidd nok. Aner ikke hva som framprovoserte det, eller i hvilken rekkefølge ting skjedde, men uansett. Kona laga sugemerke på meg, det gjorde forresten jævla vondt. Tviler sterkt på at jeg ba henne om å gjøre det. Men tipper jeg ble inspirert, med tanke på at jeg ba Ragnhild om å gjøre det samme like etterpå. Så her sitter jeg da. Det er tirsdag, og halsen min ser fortsatt voldtatt ut. Og jeg er i praksis om dagen. På NAV. Hvor jeg ikke får lov til å gå med lue, og hvor jeg nå må gå med skjerf. Egentlig vil jeg gå med Palestinaskjerfet mitt, men tipper det ville blitt dårlig mottatt. Uflaks!

Så, dagens reminder to self; Selv om ting kanskje virker som en god idé der og da, gjerne etter et par øl (for mye), betyr det ikke at det var like lurt når man er edru igjen.

-Pern-