Av og til skulle jeg ønske jeg hadde baller til å blogge like ufiltrert som personen jeg stort sett er i virkeligheten. Dessverre forstår selv jeg hvor stort og skummelt vårt kjære internett er, så jeg lar stort sett være. Også ville nok mamma sitti hjemme i Larvik og vridd seg i skam, og det vil jeg jo ikke ha noe av. Det får holde med at vennene mine må hanskes med den ufiltrerte personen ukentlig, for dem som er så heldig at de ser meg så ofte.
Vi har blitt så jækla hverdagslige alle mann. For et par uker siden dro Jenny og Therese meg med på bingo. BINGO, dere. På Ensjø. Med de gamle damene på over 80! Og jeg elsker det.
Dette er altså slik livet mitt ser ut: Jeg jobber, og stortrives heldigvis med både jobb og kollegaer, spiller bingo når tiden strekker til, turner (ja, shit. Har begynt på turn i en alder av 26, og strekt både det ene og det andre siden oppstart etter jul) en gang i uka, strikker meg gjennom høsten og vinteren, og øl er lagt til helgene, hvilket leveren min nok er særs fornøyd med.
Ellers er jeg like gal i hodet som jeg alltid har vært, men har med alderen slått meg mer til ro med at jeg bare er sånn, og orker ikke å bry meg så mye med det lengre. Løser det heller med å fortelle folk at jeg er gal, og underholde vennene mine med blemmene jeg går på. Også har jeg nesten slått av filteret mitt helt. Et par år til nå, så kommer jeg til å bli en av de mest uspiselige personene som finnes. Jeg lover.
Jo. Også har jeg funnet ut at jeg er emosjonelt retardert, men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.
Blogg ut.
