Klepto-Jenny

Sånn helt først; jeg har fått kjæreste, og hun er skikkelig fin! Også heter hun Jenny, og det er jo et særs koselig navn skulle jeg mene.

Hun har tidligere fortalt meg at hun har en greie med å stjele sykler når hun er full, og gjerne to om gangen, sånn når hun først er i gang. Det lever forresten helt opp til årets ordtak (skal man gjørra no får man gjørra det skikkelig)! På lørdag fikk jeg erfare at det ikke bare er sykler hun stjeler når hun er full. (Nå innså jeg at jeg ikke kan legge ut detaljer om hvor jeg bor, eller hvor vi gikk på lørdag, for hei, vi gjorde jo faktisk noe ulovlig, gah! Flaks at ingen leser bloggen min uansett)!

Tipper det er nå jeg må gjøre et forsøk på å hente meg inn igjen. Hender jeg blir litt ivrig når jeg skriver, dere vet, sånn jeg av og til blir når jeg lager mat også, og så sporer jeg litt av. Fort gjort! Uansett! Stoler. Det var stoler jeg skulle fram til. Stoler (et godt hjelpemiddel for å ikke spore av, er å stadig minne seg selv på hva det var man skulle fram til). Av typen hvite klappstoler som man gjerne bruker utendørs. Og også disse stolene sto utendørs, tilsynelatende lenket fast med kjetting. Men da Jenny sjekket om de faktisk var lenket fast, viste det seg at de ikke var det, og da blei hun jo litt ivrig da. (Skal ikke påstå at jeg er noe bedre selv, søs og jeg stjal jo skjerfet til Henrik Thodesen på byen for et års tid siden). Så vi slang med oss en stol under hver arm, og trasket oss hjem. Så nå slipper folk å sitte på gulvet når det er vors hjemme, og det setter de jo sikkert pris på! (Dette rammer sjeldent meg, da jeg har fast plass i sofaen, det er jo tross alt min sofa, sant)!

Ellers er jeg dårlig på å blogge om dagen. Alkoholmessig har jeg hatt en litt downperiode den siste tiden. Med det mener jeg ikke at alkoholinntaket nødvendigvis har vært lavt eller fraværende, men heller at jeg stort sett har blitt veldig full og veldig trøtt, og da er det sjeldent jeg finner på noe spektakulært som det er verdt å blogge om. Også har det egentlig ikke skjedd noe utenom det vanlige. Ikke som jeg kan komme på i alle fall. Men nå er det masse som skjer fremover, av sånne planlagte ting (jeg dør egentlig helt av det, for jeg hater jo planer), så det kan jo hende det endrer seg. Kanskje har jeg noen artige kolleger som jeg finner ut at jeg skal imponere ved å være teit, eller så kan det jo alltids hende at jeg skyter noen med kruttpistolen min på cowboyfest neste helg. Until then...


Blogg ut!