iPhone riding solo!

Etter å ha vært en tur på Cafe Sør i dag, hoppet jeg på trikken med ei venninne for å rekke en rask tur hjemom før jobb. Vi trasket oss innom butikken, og det var da jeg kom ut derfra at jeg oppdaget det. Telefonen min var borte. Først var jeg overbevist om at venninna mi hadde rappa den for moro skyld, men sånn var det ikke. (Det ville vært typisk henne å gjøre noe sånt, nemlig).

Etter noen forsøk på å ringe den, var det plutselig en mann som svarte i andre enden. Det er vel egentlig feil på alle måter at en mann skal svare på min telefon. Men, for all del. I akkurat dette tilfellet, fikk det være greit. Mannen viste seg å være trikkeføreren på trikken vi hadde tura med hjem. Snakk om flaks! Så da fikk jeg telefonen min tilbake etter en halvtimes tid, og var særs fornøyd med det.

Men jeg hadde vel egentlig ikke tenkt til å fortelle denne historien fra min side. Planen min var nemlig å fortelle mr. iPhones historie. For jeg er overbevist om at han følte et usannsynlig stort svik. Plutselig var hans kjære eier borte, og han var forlatt til seg selv. Og jeg kan fortelle dere at mr. iPhone ikke er spesielt selvstendig. Han er faktisk helt avhengig av meg.

Til tross for dette innrømmet han da jeg tok en alvorsprat med han i sta, at han fant det svært befriende å få reise litt på tur aleine uten meg. Først var han sveket, men så fløyt frihetsfølelsen over han, og han elsket den. Dessverre var friheten hans kortvarig, da det ikke tok lang tid før mr. iPhone møtte mr. Trikkefører. Heldigvis ble de to gode venner. Flaks for de begge! Mr. Trikkefører ba meg om å ta godt vare på mr. iPhone framover, og det tenkte jeg faktisk at jeg skulle gjøre. Så i morgen trur jeg at jeg skal stikke å kjøpe ny beskyttelse til han! Det vil nok varme et iPhonehjerte!